Analsykdommer
Hemoroider: egenomsorg og når du bør gå til lege

Hemoroider er svært vanlige og snakkes det sjelden om. Følgen er at de fleste holder dem ut lenge, kjøper noe reseptfritt og først kommer når plagene er store. Artikkelen handler om to ting: hva du selv kan gjøre, og når du bør slutte å klare det alene.
Hemoroider er ikke en kul
Først en utbredt misforståelse. Inne i endetarmsåpningen finnes normalt en krans av puter av blodkar og bindevev. De bidrar til å holde tett og hindrer lekkasje — det er normal anatomi som alle har.
Det vi kaller hemoroider, er disse putene når de er blodfylte, hovne og har glidd nedover på grunn av langvarig trykk, inntil de gir plager. Målet med behandlingen er derfor ikke å «fjerne dem», men å få kontroll på symptomene. Derfor trenger de fleste aldri operasjon.
Hva som forverrer
Fellesnevneren er vedvarende trykk mot endetarmsåpningen:
- Forstoppelse og pressing.
- Å sitte for lenge på toalettet — særlig vanlig etter at telefonen blir med inn. Femten–tjue minutter sittende holder området blodfylt.
- Langvarig sittende eller stående arbeid.
- Kronisk diaré.
- Graviditet og fødsel.
- Overvekt og regelmessige tunge løft.
Hva du kan gjøre
Det høres hverdagslig ut, men dette er faktisk førstevalgsbehandlingen, og den er godt underbygget. Gjort ordentlig blir symptomene tydelig bedre hos de fleste.
- Mer fiber og mer væske. Myk og formet, men ikke hard avføring fjerner behovet for å presse. Av alt her er effekten tydeligst.
- Bli ikke sittende på toalettet. Kommer det ingenting, så reis deg og kom igjen når trangen melder seg. La telefonen bli utenfor.
- Gå når du kjenner behovet. Å holde seg gjør avføringen tørrere og hardere.
- Varme sitzbad. Under et utbrudd lindrer omtrent ti minutter i varmt vann plagene og slapper av muskelen.
- Rens skånsomt etterpå. Skyll med vann eller dupp med en fuktig serviett i stedet for å gni hardt.
- Vær moderat aktiv, og unngå å sitte lenge av gangen.
Om salver og stikkpiller
Salver og stikkpiller, kjøpt eller forskrevet, lindrer symptomene, men behandler plagene snarere enn årsaken. Kortvarig bruk er rimelig; å være avhengig av dem lenge betyr at det er på tide å bli undersøkt. Særlig preparater med binyrebarkhormon er ikke beregnet på langvarig bruk.
Når operasjon er nødvendig
Hovedregelen: lette plager behandles konservativt; operasjon vurderes når framfallet er uttalt, gjentatte blødninger påvirker hverdagen, eller konservativ behandling ikke har hjulpet. Legen vurderer både hemoroidenes grad og hvor mye de plager deg. Å ha hemoroider betyr ikke at man må opereres.
Det finnes også polikliniske inngrep som ligger mellom konservativ behandling og vanlig kirurgi, og som passer for noen pasienter. Spør i poliklinikken hvilke muligheter som gjelder for deg.
Det viktigste avsnittet: avgjør ikke selv at det er hemoroider.
Endetarmskreft kan vise seg bare som blødning og er i starten helt smertefri. Gjelder noe av følgende, så gå til lege i stedet for å behandle det som hemoroider:
- Du er 45 år eller eldre og har aldri tatt screening eller koloskopi
- Avføringsmønsteret ditt har vært endret i mer enn noen uker
- Avføringen din har blitt tynnere
- Du har gått ned i vekt uten forklaring
- Du føler deg trett og ser blek ut (kan være blodmangel)
- Noen i familien din har hatt tarmkreft
- Blødningen er kraftigere, mørkere eller blandet med avføringen
- Du har fulgt rådene over, og plagene har vart i mer enn én til to uker
Ved besøket er en rektaleksplorasjon nødvendig, med anoskopi eller koloskopi dersom det er aktuelt. Det går raskere enn de fleste ser for seg, og er mindre pinlig enn man frykter — det er hverdagen vår. Å legge forlegenheten til side er det mest effektive du kan gjøre for deg selv.
Hver pasient er forskjellig, og denne artikkelen gir bare generelle prinsipper. Dine egne undersøkelser og din behandling skal følge rådene fra legen din.